Ingrid Sletten

Dm Ingrid Sletten av Sillejord Gm Dm hadde verken sølv eller gull, C C7 F men en liten hue av farvet ull, Gm A Dm som hun hadde fått av sin mor. Dm En liten hue av farvet ull Gm Dm hadde hverken stas eller fôr, C C7 F men et fattig minne om far og mor, Gm A Dm der skinte langt mer enn gull. Dm Hun gjemte huen i tyve år, Gm Dm måtte ikke slite den ut C C7 F Jeg bærer den vel engang som brud, Gm A Dm når jeg for alteret går. Dm Hun gjemte huen i tredve år, Gm Dm måtte ikke skjemme den ut C C7 F Så bærer jeg den så glad som brud, Gm A Dm når jeg for Vår Herre står. Dm Hun gjemte huen i førti år, Gm Dm hugsede ænnu på sin mor. C C7 F „Vesle min hue, for visst jeg tror. Gm A Dm vi aldri for alteret står.“ Dm Hun ganger for kisten at tage den, Gm Dm hjærtet var så stort derved; C C7 F hun leter frem til dens gamle sted. Gm A Dm da var der ikke tråden igjen.